Når jeg står og triller vogna til minstemann og venter på at ho skal sovne, sender jeg et lite hjertesukk til Gud – vær så snill, kan ho ikke bare sovne?
Når jeg føler meg overvelda av livet, er bekymra og stressa – Gud, kan Du ikke bare gjøre ting bedre? Nå?
Når jeg føler at Gud er stille og jeg trenger svar på noe – å, Gud, kan Du ikke bare svare!?
Når tålmodigheten min blir strekt med barna og de ikke gjør som jeg sier – kjære Gud, jeg er så sliten, kan de ikke bare gjøre som jeg sier?
Når jeg har gjort noe dumt og må be om tilgivelse – nei takk Gud, går det greit om jeg hopper over det der?
Når jeg føler meg som en dårlig mamma, kone og dårlig kristen – hvorfor er dette så vanskelig for meg?
Når jeg befinner meg i en vanskelig situasjon jeg ikke liker – kjære Gud, kan Du ikke bare ta meg ut av dette?
«Helst vil jeg være glad hele tiden»
Jeg er visst ikke så glad i å ha det ukomfortabelt. Jeg liker det ikke når livet er bare litt vanskelig en gang. Selv ikke å måtte strekke meg litt ekstra langt er jeg glad i, som å måtte måke oppkjørselen for snø når jeg ikke var innstilt på det. Helst vil jeg være glad hele tiden. Ha masse overskudd og være ovenpå. Ha det topp med Gud, meg selv og de rundt meg. Jeg lurer faktisk på om min forventning til livet er at det i utgangspunktet skal være superdupert hele tiden, så når det kommer noen humper i veien så blir liksom «alt» dumt fordi det ikke ble som jeg forventa.
Er det bare meg?
Å føde barn er nok det beste eksemplet jeg har på at jeg var klar for og villig til å lide litt og ha det ukomfortabelt. Før begge fødslene mine hadde jeg ligget i hardtrening for å forberede meg. Jeg hadde lest om fødsel, forberedt meg mentalt, øvd på å puste godt og snakka med andre som har født for å lære av de. Jeg var (ihvertfall ganske) villig til å gå gjennom smerte for å få barn. Det var en positiv smerte fordi jeg visste at det ville komme noe godt ut av det etterpå, rettere sagt, ut av meg 😉 Kanskje jeg har noe å lære av den prosessen der i mine andre «lidelser»? Er jeg forberedt på at livet vil være litt tøft og forventer noen humper i hverdagen, kan jeg kanskje ruste meg for det. Være klar med noen gode bibelvers eller oppmuntringer til meg selv. Da trenger jeg kanskje ikke bli så overrasket, skuffet eller demotivert når jeg møter litt kjipe eller mer vanskelige hendelser, men heller hvile i at Gud er med og bærer i de dagene og. Kanskje humpene til og med vil føles mer greie da, fordi de er en naturlig del av livet? For det går ned og det går opp igjen.
«Er jeg forberedt på at livet vil være litt tøft og forventer noen humper i hverdagen, kan jeg kanskje ruste meg for det»
Talen jeg linker til under ga meg en aha-opplevelse angående dette. Jeg var forsåvidt klar over at jeg ikke liker å ha det ukomfortabelt, at jeg helst vil være foruten små og store hverdagsutfordringer. Men, jeg hadde ikke koblet dette opp mot det Bibelen sier om at vi kristne kommer til å møte motstand i dette livet her nede, at Gud ikke har lovet å ta oss ut av de tøffe tidene, men at Han har lovet å være med oss i de. Også er det litt hyggelig (eller?) å tenke på at det ofte er i de tøffe tidene at jeg vokser mest som menneske og som kristen og kommer nærmere Gud.
Det er Willow Creek som har undervisningen om temaet «The second most important relationship in your spiritual journey» under en undervisningsserie på tre bolker om å ha sunne relasjoner. Scott Vaudrey presenterer altså vårt forhold til smerte som den nest viktigste relasjonen (etter vår relasjon til Jesus) i vårt åndelige liv. Videoen er litt lang, men den var veldig lærerik! Så jeg håper du vil ta tiden og se den og at den vil gi deg noe der du er nå!
Link til videoen finner er HER.
Med ønske om et glad og lykkelig liv, men når det ikke er det, at du alltid må vite at Gud er nær deg, hjelper deg og holder deg oppe ♥
Liker du det du leser, lik og del det gjerne videre! Sjekk også ut instagramprofilen min (@frusolsikke) og min Facebook side (FruSolsikkeBlogg) for å få updates og mer inspirasjon til kristenlivet – eller skriv deg opp på mailinglista (under) 😊
Er livet litt kjipt? Kanskje du finner oppmuntring i min «elendighet» i disse innleggene her: Om å hvile i Guds løfter selv om du ikke helt skjønner hva som skjer, se her. Om å finne fred når du føler deg omringet, se her.
Fru Solsikke 